En høyspent kraftbransje

En høyspent kraftbransje

Kraftbransjen er i ferd med å bli snudd på hodet, og aktørene selv har kun til en viss grad tatt innover seg hva som er i ferd med å skje. Strukturelle endringer og digitalisering av infrastruktur gjør at bransjen må satse offensivt på ny teknologi og kompetanse. Samtidig blir kunder, leverandører og ansatte stadig mer kravstore. Selskaper som hittil har vært mest opptatt av målepunkter og kilowattimer, må nå omstille seg til reelle kunde- og brukerbehov for å kunne levere effektive løsninger og merverdi. Velkommen til en høyspent kraftbransje!

For å kunne si noe om kraftbransjens utfordringer og retning videre, er det viktig å forstå de underliggende driverne. Jeg vil i denne artikkelen derfor gjøre rede for tre av de mest sentrale premissgiverne i kraftbransjen: Nye kundebehov og –atferd, utbygging og digitalisering av infrastruktur, samt nye reguleringer.

Nye kundebehov og –atferd

Smartteknologi, batteriutvikling, solenergi og en klimadrevet elektrifisering av transportbransjen påvirker hva vi bruker elektrisitet til og hvordan vi bruker den. Fremover vil hurtiglading av elbiler, gjennomstrømmingsvarmere og andre produkter bruke stadig mer strøm på kortere tid – ett av de viktigste parameterne for hvor mye kapasitet vi trenger i nettet.

I Tyskland har subsidier til solenergi ført til en oppblomstring av lokalproduksjon, noe som gjør kundene mer selvstendige, reduserer prisene og utfordrer gamle forretningsmodeller. Etter hvert som investeringskostnaden for solenergi reduseres og myndighetene øker subsidieringen, vil tilsvarende kunne skje også i Norge. Utbygging og investering i kraftnettet er nødvendig både for å kunne håndtere stadig økende forbrukstopper, men også for å legge til rette for et strømnett som går begge veier, slik at kundene kan levere og selge egenprodusert strøm.

Utbygging og digitalisering av infrastruktur

Det investeres rekordstore summer i oppgradering av kraftnettet, og ifølge Reiten-rapporten er det planlagt investeringer i kraftnettet på 120–140 milliarder kroner i perioden 2014-2023. De omfattende investeringene er nødvendig for å sikre en trygg strømforsyning, og for å legge til rette for mer fornybar energi, økt kraftutveksling og næringsutvikling.

For å modernisere og effektivisere kraftmarkedet, sikre mer effektiv nettdrift, og øke kundens forståelse av eget forbruk, har myndighetene vedtatt at alle landets nettselskaper skal innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) innen 2019. I tillegg etableres det en felles Elhub som endrer hvordan nett- og strømselskap samhandler med hverandre. For aktørene i bransjen innebærer dette store investeringer i teknisk infrastruktur, samt at arbeidsprosesser og organisasjon må tilpasses en ny forretningsmodell.

Nye reguleringer

Siden nettselskapene har regulert monopol, mens strømselskapene opererer i frikonkurranse, stilles det strenge krav til uavhengighet og like konkurransevilkår. For å redusere etableringsbarrierer og legge til rette for et velfungerende sluttbrukermarked, innføres det stadig nye reguleringer, deriblant ”Nordic Balance Settlement” (NBS) – en felles regulerkraftavregning for Norge, Sverige og Finland. I tillegg er det vedtatt at nett- og strømselskap i samme konsern ikke lenger kan dele systemer, og det innføres en ny kundesentrisk markedsmodell, der det er strøm- og ikke nettselskapene som skal kreve inn nettleien.

Det er mange ubesvarte spørsmål rundt slike reguleringer, deriblant hva som skjer med leveringsplikt, stengerett og hvorvidt avregning av nettleie i fremtiden skal flyttes fra nettselskap til Elhub. Dette er sentrale spørsmål som vil ha betydelig innvirkning på både nett- og strømselskap. Som ved AMS og Elhub, innebærer også NBS, splitt av kundesystemer og ny markedsmodell komplekse og ressurskrevende teknologiske tilpasninger. Når det til stadighet kommer endringer og utsettelser knyttet til disse kravene, bidrar dette til økte kostnader, risiko og usikkerhet for en bransje som allerede opererer i krevende omgivelser.

Så, hva nå?

Nye kundebehov og –atferd, utbygging og digitalisering av infrastruktur, samt nye reguleringer, medfører behov for kostbare investeringer og omstilling. Spesielt mindre aktører vil få problemer med å gjennomføre de nødvendige investeringene og samtidig være konkurransedyktige. Kun robuste selskaper med tilstrekkelig kompetanse og kapital vil overleve i en kraftbransje som står overfor store utfordringer.

Som følge av dette, vil vi i tiden fremover se stadig flere oppkjøp og fusjoner blant nettselskapene, mens vi i markedet for strømselskaper i tillegg vil se betydelig bransjeglidning og konkurranse fra aktører fra andre industrier.

Jeg har tidligere skrevet om hvilke tiltak jeg mener nettselskapene bør iverksette for å håndtere utfordringene og utnytte mulighetene de står overfor. Dette kan du lese om her; Smart, men verdiløs strømmåler?

Når det gjelder hvilke tiltak strømselskapene bør iverksette, kan du lese om dette i min neste artikkel, som publiseres om kort tid.

Wiese-Haugland, Trygve

Wiese-Haugland, Trygve

Director Management Consulting
trygve.wiese-haugland@acando.no

 

Om bloggeren:
Trygve er en erfaren prosjektleder og rådgiver innen strategi- og forretningsutvikling, digital transformasjon, innovasjon, effektivisering og endringsledelse. Han har ledet arbeidet med å etablere og implementere forretningskritiske strategier for bransjeledende virksomheter innen bank, finans, forsikring, utdanning, energi, retail og offentlig sektor. Trygve er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH), og han brenner for å kombinere tradisjonell forretnings- og bransjeforståelse med teknologisk innsikt og digitale muligheter.

comments powered by Disqus