Hvordan teknologi kan støtte personer rammet av demens

Hvordan teknologi kan støtte personer rammet av demens

Demens er en lidelse som i dag rammer ca. 35 millioner av den globale befolkningen. Statistikk fra WHO (World Health Organization) viser at personer med lidelsen vil øke med om lag 330 prosent (115 millioner) de neste 20 årene. Dette har medført en kraftig vekst i forskning og utvikling av helse- og velferdsteknologi. Men, hvilken rolle spiller egentlig teknologi når det kommer til demens - og hva slags støtte kan den bidra med?

Etter utallige diskusjoner med min mor – som har lang fartstid som leder i omsorgsbolig, fag i velferdsteknologi på universitetet og en generell interesse for helseteknologi, kan jeg understreke at teknologi har et stort potensial til å kunne bidra positivt for både pasienter og omsorgsgivere. Teknologi kan engasjere dem i trygge omgivelser, administrere atferd som er ikke-farmakologisk, og det tilgjengeliggjør trygg, sikker og distansert overvåking og behandling . Alle politiske føringer viser til at man skal kunne bo lengst mulig hjemme, med minst mulig fysisk assistanse. Vi må derfor utnytte potensiale i den teknologien vi har tilgjengelig for å kunne oppfylle dette. Det finnes ulike typer av teknologier, men i dette innlegget skal jeg ikke utbrodere disse – snarere diskutere viktige faktorer de ulike teknologiene støtter opp under.

Teknologi åpner muligheten for tidligere diagnostisering

Dessverre er det slik at demens er irreversibelt - men, en tidlig inngripen og et sunt livsstilsvalg kan være grunnleggende i arbeidet med å forbedre livskvaliteten til en demenspasient. En tidlig inngripen muliggjør at legen får identifisert bakgrunn for lidelsen i tide til å begrense dens progresjon. Det går som regel lang tid før pasienten er klar over symptomene og unngår derfor konsultasjon. For eksempel har det blitt utviklet kognitive screening-tester på teknologiske plattformer som er tilgjengelig for allmenheten, hvor en omsorgsgiver kan teste pasienten for å avdekke forsinkede diagnoser. Data fra slike tester kan senere danne grunnlag for en mer omfattende klinisk diagnostisering.

Økt menneskelig funksjon og større uavhengighet

Ved å hindre rutinemessige aktiviteter øker kostnadene knyttet til helsetjenester for en demenspasient betraktelig – og det gir en ekstra last i sekken for omsorgsgivere. Assisterende teknologi fungerer som en god avlastning ved å la pasientene uavhengig utføre rutinemessige aktiviteter, og denne teknologien kan redusere tilstander som vrangforestillinger, depresjon og søvnvansker – som er blant de vanlige nevropsykiatriske symptomer hos personer med demens. Studier viser også at ikke-farmakologisk behandling, som for eksempel musikk og lyskastere, er verktøy for å redusere disse symptomene (Dunn & Riley-Doucet, 2012). For eksempel vil teknologi som Spotify og Tidal tilgjengeliggjøre et enormt bibliotek av sanger som bringer gode, gamle minner hos de eldre – og det er enkelt å sette opp en spilleliste som pasienten kan benytte seg av. Også elektroniske kalendere og stadige påminnelser gjennom digitale flater er eksempler på at demenspasienter i større grad kan klare seg selv - og jeg tror vi alle er enige om at friheten til å kunne leve uavhengig er et grunnleggende ønske hos de fleste mennesker.

En enklere og tryggere hverdag for omsorgsgivere

Telemedisin er systemer som gir ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten og kompetanse er geografisk plassert. Denne type teknologi har god anvendbarhet i hjemmet, så vel som pleiehjem, med mål om å redusere usikkerhet og stress blant pasienter og omsorgsgivere. Disse verktøyene inkluderer blant annet fallsensorer, temperaturdetektorer, medisinpåminnelser og kan gi data om hvor lenge pasienten har vært sengeliggende uten at man fysisk må overvåke. Dette gjør at omsorgsgivere kan opptre proaktivt fremfor reaktivt, og færre pasienter blir innlagt på sykehus og sykehjem.

Sikkerhetsteknologi åpner også for detaljert håndtering av pasienten. Ting som dørsensorer, lokasjonssensorer, dørlåser med berøringsteknologi og vindussensorer øker den overordnede sikkerheten for at pasienten har det bra og oppholder seg i trygge omgivelser.

Forutsetningen for at helse- og velferdsteknologi skal kunne tilføre optimal virkning, er at pasienten blir introdusert for dette veldig tidlig i demensforløpet. Har progresjonen i forløpet gått for langt, er innlæringsevnen ødelagt – og teknologien i seg selv vil ikke ha den ønskelige effekten.

Fremgang og viktige funn i global forskning på demens pågår nå i en eksponentiell rate. Vi kan derfor forvente oss mer av banebrytende teknologiplattformer- og produkter for å forbedre behandling av personer som er rammet, i årene som kommer.

Kilder brukt i dette innlegget:

 

Om bloggeren:
Lasse Jensen er konsulent og trainee i Acando. Han har en mastergrad i Leadership and Organizational Psychology fra Handelshøyskolen BI, og interesserer seg for hvordan mennesker, ledelse og strategi påvirkes av digitale omveltninger i samfunnet og organisasjoner.

comments powered by Disqus