Alle vil til digital-himmelen, men få vil jo dø

Alle vil til digital-himmelen, men få vil jo dø

Det skal godt gjøres å ikke lese minst én artikkel i løpet av en uke, hvor digital transformasjon ikke nevnes. Typisk i artikler som omhandler forretningslivet, hvor tematikken er innom fremtidsvisjoner og lignende. Dette innlegget er åpenbart ikke noe unntak, men også en kommentar og kanskje en påminnelse om hva dette må bety. 

Larver og sommerfugler

Det hele handler om å fortsette på stien vårt samfunn har vært på en god stund. Bortsett fra at det nå er mer en motorvei med stadig økende hastighet. Det gjelder å holde hastigheten oppe om en ikke skal bli parkert som organisasjon eller samfunn. At utrykk som digital transformasjon brer seg i denne settingen er ikke overraskende, ingen vil jo bli parkert og stå igjen som taperen.

Når en larve skal bli sommerfugl gjør den en transformasjon. Som de fleste vet spinner den en puppe hvor en metamorfose gjennomføres. Det kanskje alle ikke vet er at larven brytes ned innenfra og ut ved hjelp av enzymene i sitt eget fordøyelsessystem. Ut av dette skapes det noe som heter imaginal cells, en type stamceller, som settes sammen til en sommerfugl. Larven vil altså dø, faktisk opphøre å eksistere, for å gjennomføre sitt livsløp.

Digital transformasjon fungerer ikke helt slik selvfølgelig, men som så ofte er naturen en god inspirasjon. Der sommerfuglen har kodet resultatet i sitt DNA, bør en organisasjon vite noe om hva den ønsker å bli og hva den ønsker å oppnå ved en digital transformasjon. Det lar seg ikke gjøre uten å forstå hva digital transformasjon er.

Wikipedia: (oversatt):

«Digital transformasjon kan betraktes som den tredje fasen i omfavnelsen av digital teknologi: digital kompetanse → digital bruk → digital transformasjon, hvor bruk og transformativ evne støtter digital kompetanse. Transformasjonstrinnet betyr at digitale bruksområder muliggjør ny type innovasjon og kreativitet i et bestemt domene, snarere enn bare å forsterke og understøtte de tradisjonelle metodene.»

En annen definisjon sier (oversatt):

«Digital transformasjon er den dyptgående og akselererende transformasjonen av forretningsaktiviteter, prosesser, kompetanse og modeller for å fullt ut utnytte de endringene og mulighetene digitale teknologier fører med seg, og deres innvirkning på tvers av samfunnet i en strategisk og prioritert måte, med nåværende og fremtidige endringer i bakhodet.»

Disse definisjonene lar oss forstå at digital transformasjon er noe som er muliggjort som følge av digital teknologi, men er ikke prosessen av å digitalisere. En kan si at digitaliseringen blir som puppen larven har spunnet, altså en forutsetning for at en transformasjon kan skje, en tid og et sted hvor transformasjonen gjennomføres.

Endring

Tar en innover seg at digital transformasjon ikke er digitalisering av verktøy, vil en forstå at det er ledelsen og alle de ansatte som er fokuset for transformasjonen. Det er altså organisasjonsendring det handler om. Det digitale i dette ligger i de mulighetene digitaliserte verktøy gir, for å frigjøre de ansatte til å skape verdi på annet vis. Innovasjon for eksempel. Eller bedre kundekontakt kanskje.

Vil organisasjonen til digital-himmelen, må den være forberedt på å ta livet av noe i seg selv først, for å bygge opp noe nytt og bedre.

Som det ble nevnt over så er vi nå på den digitale motorvei, med akselererende hastighet. Skal organisasjonen holde tritt, vil den måtte tørre å bryte ned mønstrene som hindrer akselerasjon for å bygge nye som åpner for nettopp akselerasjon. Det gamle må dø, for å bygges opp på en annen måte, med andre verktøy, andre prosesser og et annet tankesett – men med de samme ansatte. Samtidig bør organisasjonen ta innover seg at den teknologiske utviklingen er eksponentiell, som gjør at den digitale transformasjonen aldri vil være over.

Det betyr at så fort organisasjonen har blitt den sommerfuglen den så for seg, er den relativt til andre (kanskje mindre og mer smidige) organisasjoner fremdeles en larve. Derfor kan vi også forstå digital transformasjon som evnen til å øke endringstakt i organisasjonen, hvor digitalisering er premissgiver, årsak og mulighet til å kontinuerlig gjøre dette, slik at organisasjonen frigjør ressurser til andre og (nå) mer verdiskapende arbeid. Det vil ikke skje uten å gi noe.

Vil organisasjonen til digital-himmelen, må den være forberedt på å ta livet av noe i seg selv først, for å bygge opp noe nytt og bedre. Som larven og sommerfuglen.

Alla vill till himmelen men få vill ju dö
Man vill kamma in vinningen, men sår inga frön
Man vill ha sin bit av kakan & man vill äta den me
Folk vill ta tillbaka, men vägrar att ge
- Timbuktu

Arikkelen var først publisert i Computerworld, 12. mai 2017.

 

Om bloggeren:
Andreas trives i det vanskelige mellomsjiktet mellom IT og Forretning. Han har over ti år i IT-bransjen, som utvikler, arkitekt og de senere år i roller som Scrum Master, Product Owner, prosjektledelse etc. Han er en innovativ person med stor lidenskap for IT og dens betydning i samfunnet.

comments powered by Disqus