Arbeid kun når du har høyt energinivå

Arbeid kun når du har høyt energinivå

Foreløpig er menneskelivet begrenset i tid, og våre mål og drømmer er ofte for mange og for store til å få plass i ett liv. For å få karrieren du drømmer om, kjærligheten, familien, nettverket, helsen, kunnskapen og ferdighetene, er det en underliggende faktor som bestemmer om du kan realisere dine drømmer: Hvor mye klarer du å gjøre hver dag? Hvilken kvalitet leverer du? Og hvordan sikrer du at du gjør de riktige tingene? Dette er spørsmål som jeg vil besvare i en bloggserie med temaet «personlig produktivitet».

Døgnrytme er ikke et mål på karakterstyrke

Jeg har i tidligere blogger, skrevet om hvordan man bør gjøre et skifte vekk fra å måle produktivitet i antall timer til å måle produktivitet i resultater per tid. Det ligger en stor verdi i å kunne øke produktivitet per tid. Både for å kunne pleie interesser utenfor arbeidslivet, men også for å kunne øke profesjonell suksess. Den største graden av produktivitet er når man arbeider i dypt fokus. Konsentrert og uforstyrret arbeid over lengre tid. En tommelfingerregel sier at mennesker som er godt trent i dypt fokus, evner å arbeide i dypt fokus rundt 4t hver dag. Det er kritisk å planlegge det dype arbeidet til riktig tidspunkt.

Alle mennesker har sin unike energisyklus i løpet av en dag. En vanlig måte å kategorisere menneskeheten binært, er å kalle folk a-mennesker og b-mennesker. Dette er en svært grov inndeling, og virkeligheten er selvfølgelig mer nyansert enn det. Det er mye som tyder på at dette er en dypere biologisk sannhet enn et mål på viljestyrke og karakter. Forsøk viser at vi har en innebygget døgnrytme litt over 24t, men det er individuell forskjell. Mennesker med en døgnrytme under 24t, kategoriserer seg selv som a-mennesker, men de som har døgnrytme opp mot 25t, er b-mennesker.

Det kan være greit å nevne at begrepet energi blir brukt på en lite behagelig måte i denne bloggen. Her snakker jeg om en høyst subjektiv opplevelse av impulskontroll og pågangsmot. Ikke den faktiske, fysiske og målbare størrelsen, energi. Dette skjærer dypt i et fysikkhjerte, men noe må man ofre for å bli tabloid.

Kartlegg den naturlige energisyklusen din

Det er altså en forskjell på mennesker om de har høyt energinivå på morgenen og kvelden. For å finne ut hvordan ditt energinivå ser ut, må du gjøre et eksperiment. Dette krever litt innsats, men kan gi stor verdi for produktivitet på lang sikt. Det er også ganske artig å gjøre en kvantitativ analyse om seg selv. Jeg er en stor fan av statistikk.

Oppgaven er å måle det subjektivt opplevde energinivået, og eventuelt den siste timens produktivitet, en gang i timen i en uke. Gjerne lenger for å få et større datagrunnlag. For at dette skal bli så treffsikkert som mulig, anbefaler jeg å avstå fra alle eksterne faktorer som skaper store eksterne svingninger i energinivået når denne målingen gjøres. Eksempler på dette kan være kaffe, te, kokain, alkohol, sukker, trening og ekstremt mettende måltider. Det kan være interessant å isolert bringe enkeltfaktorer inn i dagen for å måle påvirkningen de skaper. Når jeg skriver dette, kartlegger jeg forskjeller i energinivået avhengig om jeg trener på morgenen eller ikke. Resultatet kan sees i grafen under. Jeg bruker et Excel-ark tilgjengelig på mobilen for å gjøre målingene.

Trening og kosthold

Det er vanskelig å diskutere energinivåer uten å trekke inn både kosthold og trening. Det er opplest og vedtatt at trening er bra for helsen, og mye tyder på at kosthold og trening øker både produktivitet og lykke. Lesere er antakeligvis veldig lei av det tabloide fokuset på helse, så jeg skal begrense meg til et par enkle prinsipper om kosthold og trening.

Du har god tid på å gjøre endringer. Dette handler ikke om måneder eller år, men resten av livet. Dette handler om å gjøre veldig små endringer hver måned eller hvert halvår. Da øker sannsynligheten for at endringene blir en del av hvem du er. Finn en treningsform som er gøy, så blir det ikke en brysom tidsinvestering, men heller en givende del av livet. Det kan også være greit å ha så få regler som mulig for kostholdet, og dette er mine fire prinsipper:

  1. I løpet av en dag bør rundt halvparten være frukt og grønt, en fjerdedel proteinrik mat og en fjerdedel karbohydratrik mat. 
  2. Unngå prosessert mat og unngå sukkerholdig mat og drikke.
  3. Spis mat i alle regnbuens farger. 
  4. Lykke er viktigst, så det er lov å bryte litt regler av og til.

Kaffe brukes til å låne energi fra fremtiden

En del av det å bli voksen, er å begynne å drikke kaffe. Nordmenn er et av verdens mest kaffedrikkende land, og det stilles få kritiske spørsmål til effekten kaffe har på produktivitet. Det er mange, inklusiv undertegnede, som ikke tror de klarer en dag uten kaffe. Jeg ville teste effekten av kaffe, så jeg kuttet ut kaffe totalt i hele februar. Jeg opplevde tre overraskende resultater. Jeg sovnet raskere og følte meg mer opplagt da jeg våknet. Jeg sluttet å få et skikkelig energikrasj mellom klokken 16 og 18. Da jeg drakk første koppen i mars, merket jeg en ekstrem effekt av kaffe som jeg ikke har merket siden videregående.

Det er klart dette kan være placebo. Dette var en høyst subjektiv og lite kvantitativ studie. Det er også vanskelig å få et slappere datagrunnlag, men resultatene stemmer godt overens med hvordan koffein virker på mikroskopisk skala. I løpet av dagen, bygger kroppen opp en kjemikalie kalt adenosin. Nervesystemet har spesielle reseptorer, og utover dagen, binder flere og flere kjemikaler seg til reseptorene, og bidrar til at man blir trøtt. Koffein binder seg til reseptorene istedenfor adenosin, men produserer ikke trøtthet. Koffein hindrer derimot ikke nivået av adenosin fra å bygges opp. Når koffeinet forsvinner, vil kroppen oppleve en plutselig og sterk strøm av adenosin, og det oppleves som et kraftig energikrasj. Under konstant koffeinstimuli, produserer kroppen flere reseptorer, og effekten av kaffe reduseres over tid.

Kaffe har også en halveringstid på ca. 8t i kroppen, som betyr at det etter 16t, fortsatt er 25% igjen i kroppen. Kaffe kan derfor brukes smart til å planlegge et energikrasj til for eksempel en flyreise. En fin måte å tenke på kaffe, er at kaffe låner energi fra kvelden. Alkohol derimot, låner energi fra dagen etter. Ingen av substansene skaper mer energi totalt sett i livet. De bare hjelper til med å konsentrere den energien man har tilgjengelig. Kaffe kan derfor være et svært sterkt virkemiddel om det brukes smart og ikke som vane.

Søvnmangel er ikke forenelig med produktivitet

Den siste og kanskje viktigste faktoren på energinivå og produktivitet, er søvn. Det er lite hensikt å presse seg inn i strenge døgnrytmer om det medfører søvnmangel. Hver time tapt søvn, kan bety flere timer tapt produktivitet. Det er heller ingenting som tyder på at a-mennesker er mer produktive enn b-mennesker. Nå nærmer bloggserien seg slutten, og neste blogg skal handle om et par konkrete tips og triks for å øke produktivitet.

 

Om bloggeren:
Wilhelm følger Acandos treårige traineeprogram for å bli en av Norges fremste konsulenter med mindre enn 5 års erfaring. Han har en bachelorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo og en mastergrad i mangepartikkel kvantemekanikk. Han interesserer seg for ledelse, strategi og digital disrupsjon. På fritiden spiller han bandy for Frigg.

comments powered by Disqus