Koble fra for å få ting gjort

Koble fra for å få ting gjort

Foreløpig er menneskelivet begrenset i tid, og våre mål og drømmer er ofte for mange og for store til å få plass i ett liv. For å få karrieren du drømmer om, kjærligheten, familien, nettverket, helsen, kunnskapen og ferdighetene, er det en underliggende faktor som bestemmer om du kan realisere dine drømmer: Hvor mye klarer du å gjøre hver dag? Hvilken kvalitet leverer du? Og hvordan sikrer du at du gjør de riktige tingene? Dette er spørsmål som jeg vil besvare i en bloggserie med temaet «personlig produktivitet». 

En distrahert generasjon

Jeg tror enhver person har opplevd mange lite produktive dager. Dager med store mengder oppgaver, men som forsvinner i et sammensurium av gjentatte besøk på nettaviser, sosiale medier, kaffemaskin, mail og netthandel.

De siste årene har vi integrert livene våre med ny teknologi som er delaktig i nesten alt vi gjør. En kontorarbeider bruker i snitt flere timer hver dag på mail og meldinger, og vi sjekker mobilen mer enn hundre ganger hver dag. Denne trenden har strukket så ut i det ekstreme, at det nesten er umulig å huske en sosial setting der ingen fiklet med mobilen. Stadig færre går på do uten underholdning, spiser mat uten underholdning eller legger seg uten å ha mobilen nærmere enn sin kjæreste. I tillegg til dette, har vi konstant tilgang på svært enkle og tilfredsstillende aktiviteter. Aktiviteter som sosiale medier, spill, nettaviser og Netflix er svært lette og helt urelatert til arbeidet man er betalt for å gjøre. Problemet med disse aktivitetene, er at de utløser store mengder dopamin og er en farlig fristelse når behovet for konsentrasjon dukker opp.

Vi har blitt en distrahert generasjon i en verden så full av stimuli, at ingen kan huske sist man kjedet seg. For å være kompetitiv i en verden med stadig sterkere global konkurranse, settes evnen til å produsere høyt, men for å produsere verdi må man arbeide med høyt fokus. Ved å lære seg å fjerne distraksjoner, kan man oppnå et stort konkurransefortrinn.

Det dype arbeidet

For en kunnskapsarbeider som lever av å produsere, er det kun noen arbeidsoppgaver som er virkelig verdiskapende. Det som ofte kjennetegner oppgavene, er at de er slitsomme og krever dypt fokus over lang tid for å løses. Hvis oppgavene hadde vært lette, kunne hvem som helst gjort dem. Det er vanlig å kalle oppgavene for dypt arbeid som en gest til det dype fokuset som kreves for å løse dem. Første steg er å identifisere oppgavene, men det vanskelige steget er å faktisk dedikere tid, fokus og energi på å løse dem. Det er lett å falle for fristelsen til å løse enklere og raske oppgaver som mail, møter og samtaler. Disse oppgavene har også en skummel tendens til å skape en sterk følelse av høy produktivitet. Det kan være verdt å merke seg at for noen roller, som lederroller, kan det være nettopp disse oppgavene som skaper størst verdi.

Verdien av å jobbe med kun én oppgave

Menneskehjernen er ikke laget for å gjøre flere oppgaver samtidig. Den klarer ikke å bevisst fokusere på to oppgaver samtidig, men kan bytte så fort mellom ulike oppgaver at man blir lurt til å tro at begge deler er i fokus samtidig. Det har blitt gjort eksperimenter for å teste om det er noen fordeler knyttet til multitasking. Utrolig nok klarte ikke eksperimentet finne en eneste situasjon der multitaskere presterte bedre enn singletaskere. Tvert imot scoret de dårligere i testing av hukommelse, konsentrasjon og til og med evnen til å multitaske. Hjernen, derimot, belønner en multitasker godt med dopamin og en uriktig følelse av å være produktiv.

Koble fra totalt

Så hvordan kan man arbeide effektivt med det dype arbeidet? Å tillatte multitasking er spesielt problematisk fordi det tar rundt 25 minutter med fokusert arbeid før man er mest produktiv. Ved å jevnlig utsette seg selv for distraksjoner, oppnår man aldri virkelig dypt fokus og den høyeste grad av produktivitet. Noen av mine beste faglige opplevelser var da jeg tok eksamener på studiet. Der klarte jeg å arbeide uten distraksjoner i flere timer i strekk, og den mengden åpenbaringer jeg fikk på kort tid under en eksamen, har jeg aldri klart å gjenskape utenfor.

Det er ikke bare distraksjoner som følger fra multitasking som er problemet. Det å være tilgjengelig for andre, enten det er via internett, telefon eller ved å arbeide i åpne kontorlandskaper, kan være en solid kilde til distraksjoner. Å arbeide i dypt fokus er en ferdighet det krever mye tid å mestre. Som en tommelfingerregel, sies det at de dyktigste kan fokusere dypt omtrent 4-5t hver dag. For å trene en distrahert hjerne, kan det være hensiktsmessig å starte med kun 1t og øke mengden gradvis og systematisk.

Planlegg dagen rundt dypt fokus

Dette dype arbeidet bør være grunnpilaren i en arbeidsuke, og i kalenderen bør det settes av spesifikk tid til arbeidet. For å unngå fristelser, har jeg god erfaring med å sette mobilen på flymodus, skru av internett på datamaskinen og sette en timer på 1t. Om jeg har noe behov for å bruke internett før nedtellingen er ferdig, noterer jeg ned hva jeg skal bruke internett til, og venter til pausen. Da er jeg sikker på å unngå alle fristelser som kan oppstå. Når på dagen bør man arbeide med dypt fokus? Det kommer an på når man har høyest energinivå, noe som blir et tema i neste blogg.

 

Om bloggeren:
Wilhelm følger Acandos treårige traineeprogram for å bli en av Norges fremste konsulenter med mindre enn 5 års erfaring. Han har en bachelorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo og en mastergrad i mangepartikkel kvantemekanikk. Han interesserer seg for ledelse, strategi og digital disrupsjon. På fritiden spiller han bandy for Frigg.

comments powered by Disqus