Skiftet fra en tidsbasert økonomi

Skiftet fra en tidsbasert økonomi

Foreløpig er menneskelivet begrenset i tid, og våre mål og drømmer er ofte for mange og for store til å få plass i ett liv. For å få karrieren du drømmer om, kjærligheten, familien, nettverket, helsen, kunnskapen og ferdighetene, er det en underliggende faktor som bestemmer om du kan realisere dine drømmer: Hvor mye klarer du å gjøre hver dag? Hvilken kvalitet leverer du? Og hvordan sikrer du at du gjør du de riktige tingene? Dette er spørsmål som jeg vil besvare i en bloggserie med temaet «personlig produktivitet».  

Den moderne fascinasjonen for tid

Før den første industrielle revolusjon var ikke tid viktig for folk flest. De få klokkene som eksisterte, var reservert for de aller rikeste, og det medførte at folk flest ikke delte dagen i sekunder og minutter. Dagene inneholdt lite variasjon og krevde tilsvarende lite koordinering mellom mennesker. Det har alltid fascinert meg hvordan vår ekstreme besettelse med tid kun er noe som hører til en industrialisert verden. En av de største overraskelsene jeg opplevde da jeg bodde i en landsby i Ghana, var hvor liten rolle tid hadde i samfunnet. Avtaler ble sjeldent respektert, timeplanen på ungdomsskolen var flytende, åpningstider og transportrutetider var udefinerte. Selv om overgangen var et stort sjokk for meg, og dramatisk reduserte min produktivitet, opplevde jeg en stor grad av ro. Man kan definitivt stille seg spørsmålet om effektivitet egentlig er den beste veien til lykke, men det hører til en annen diskusjon.

Den industrialiserte verden gjorde tid viktig

Så hvorfor lever vi i et samfunn med et ekstremt fokus på tidsstyring? Den enkle forklaringen er industrialiseringen av samfunnet vårt. Da automatiserte og manuelle oppgaver ble introdusert på fabrikker, oppsto det en direkte korrelasjon mellom tidsbruk og verdiskapning. Et slikt samfunn vil strebe etter å måle tid så presist så mulig fordi hver enkelt arbeider vil måle sin verdi etter kun én eneste faktor: Hvor mye tid bruker jeg i arbeidet. Vi skapte derfor, på ekstremt kort tid, et samfunn der hvert minutt av livet direkte kunne skape verdi. I tillegg fikk samfunnet tog, og togreiser hadde definerte rutetider. Før vi fikk en global standard for tidssoner, var rutetidene, utrolig nok, et stort komplisert nettverk av usammenhengende ulike tidssystemer.

En tidsbasert verdisetting gir lite mening i dagens kunnskapsbaserte samfunn

Selv om vi har dreiet samfunnet vårt vekk fra automatisert, manuelt arbeid til et samfunn der arbeidsoppgaver blir stadig mer komplekse og sammensatte, har vi i stor grad opprettholdt idéen om at det er antallet nedlagte timer som definerer din verdi. Dette gir lite mening fordi åtte arbeidstimer både kan bety åtte timer på nettaviser og åtte timer med ekstrem produktivitet. Det vil være mye mer meningsfullt å sette kvantiserte mål, og kun måle en arbeidstakers verdi basert på hvor høy måloppnåelse den har. Ikke bare er det den beste modellen for å sette verdi på arbeid, men å fakturere en kunde basert på timer, skaper et dypt moralsk dilemma, der kundes og selgers interesser er motstridende.

Hva er optimal tidsbruk?

Produktivitet kan i praksis ses på som en kombinasjon av tiden som legges ned, energinivået og fokuset på arbeidet. I dette blogginnlegget har jeg argumentert for at tidsbruk i seg selv ikke lenger er en viktig verdi, men må ses i sammenheng med hvilket energinivå og grad av fokus du kan jobbe med. Så i hvilken grad skal tidsbruk ses på som en viktig nøkkel for produktivitetsvekst? Ved å kun jobbe et par timer i uken, produseres åpenbart svært lite. Mindre intuitivt: Å arbeide 90t i uken produserer nesten ikke mer enn 60t i uken på kort sikt. På lang sikt produseres mer ved å arbeide 60 timer enn ved å arbeide 90 timer i uken. Så det eksisterer en øvre grense på produktiv tidsbruk. Forskning viser at den optimale arbeidsmengden ligger et sted mellom 30 og 40 timer i uken, faktisk noe under en normal arbeidsuke.

Manipulering av tidsbruk er lite viktig for produktivitet

En viktig konklusjon av dette, er at det er et feilspor å søke produktivitetsløft ved å manipulere tid i prosjekter. Oppgaven må hovedsakelig ligge i å optimalisere energi og fokus i arbeidet. Det er derfor viktig å unngå en kultur der arbeidstakere defineres ut for antall arbeidstimer. Den neste delen av bloggenserien handler om hvordan man kan utføre oppgaver med mye høyere grad av fokus.

 

Om bloggeren:
Wilhelm følger Acandos treårige traineeprogram for å bli en av Norges fremste konsulenter med mindre enn 5 års erfaring. Han har en bachelorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo og en mastergrad i mangepartikkel kvantemekanikk. Han interesserer seg for ledelse, strategi og digital disrupsjon. På fritiden spiller han bandy for Frigg.

comments powered by Disqus