Hopp til innhold Hopp til hoved meny Hopp til Søk



Breadcrumbs:

Arkitektur

Moderne virksomheter kjennetegnes av endringer og komplekse sammenhenger. Integrerte verdikjeder og utvisking av «virksomhetens grenser», økende informasjonsmengder og stadig større krav til automatisering, gir uvilkårlig økende avhengighet til IT løsningene, at de fungerer og kan videreutvikles.

Å bygge for endring har blitt en forutsetning for å holde kostnadene nede og for å støtte virksomhetenes mål, veivalg og strategi. Dette krever oversikt og planmessighet ift nye og eksisterende IT løsninger. Arkitektur handler om alt dette.

Helhetsperspektiv 

Ved å arbeide ut fra et helhetsperspektiv oppnådd gjennom etablering og forvaltning av virksomhetsarkitektur eller systemarkitektur, vil man oppnå bedre endringsevne i virksomheten. IT kostnader vil erfaringsvis reduseres over tid og det oppnås bedre evne til å støtte virksomhetens funksjonelle behov.

Våre største kunder

Acando sine arkitekter jobber primært innenfor store offentlige etater og virksomheter som NAV, justissektoren – herunder Politiet, Kriminalomsorgen, Domstolene og Justisdepartementet, helsesektoren med spesiell fokus på Helse Sør-Øst og OUS samt Statens vegvesen og Skattedirektoratet. Vi bidrar i de mest spennende og komplekse arkitekturdrivende prosjektene og programmene i landet, og befinner oss som oftest på kundens side av bordet.

Arkitektur kan etableres på flere nivåer: 

  • Virksomhetsarkitektur
  • Systemarkitektur
  • Integrasjonsarkitektur
  • Arkitekturforvaltning
  • Informasjonsarkitektur
  • Migrasjonsstrategier

Virksomhetsarkitektur

Virksomhetsarkitektur handler om å etablere en systematisk oversikt over hva virksomheten driver med og dermed gi muligheten til å ta de riktige valgene for fremtiden - både med tanke på IT-løsninger og strategisk forretningsutvikling.

En god virksomhetsarkitektur gir virksomheten det beste utgangspunktet for å ta fornuftige beslutninger og styre IT-porteføljen på en måte som støtter opp om forretningsbehov og strategiske veivalg gjennom å definere og vise sammenhengene mellom virksomhetsmodeller, prosesser, informasjon og teknologi.

Virksomheten dokumenterer sin gjeldende og ønskede oppbygning gjennom ulike arkitekturartefakter som er utarbeidet og organisert etter et arkitekturrammeverk som for eksempel TOGAF. Vi tilstreber at relevante arkitekturartefakter representeres som strukturerte data slik at de kan koples og brukes i ulike analyser.

Systemarkitektur

Systemarkitektur er beskrivelsen av hvordan et informasjonssystem er bygget opp. Den beskriver hvordan systemet er organisert i logiske og fysiske komponenter, hvordan disse er knyttet sammen og hvilke prinsipper, tjenester, prosesser, informasjonselementer og teknologivalg som ligger til grunn for konstruksjon og forvaltning av systemet.

For å komme fram til en systemarkitektur må man gjennomføre behovs- og kravanalyser, modellere ulike aspekter av systemet som skal bygges samt hvordan det skal integreres med andre systemer. Alternative design må beskrives. Man må evaluere alternativene og velge de som gir best dekning av krav og ytelse i systemets forventede levetid.

Integrasjonsarkitektur

I forbindelse med krav om mer avanserte selvbetjeningstjenester, 24/7 tilgang på informasjon, sammen med mindre dataduplisering og -vedlikehold, stilles det større krav til robuste og endringsdyktige systemer som tilbyr tilgang til informasjon og funksjonalitet gjennom velformede tjenester og integrasjoner. For systemeiere og IKT avdelinger er utfordringene knyttet til integrasjoner større enn noen gang,

  • Hvordan kan jeg sikre SLA for både interne og eksterne brukere?
  • Hvordan vet jeg at tjenestene jeg bygger nå vil kunne bygges videre på de neste 5-10 årene?
  • Hvordan sikrer jeg oversikt og overvåking over tjenestene slik at jeg vet hvorvidt tjenestene fungerer som forutsatt?

Integrasjonsarkitekturen må legge til rette for at problemstillinger som dette adresseres på en tilfredsstillende måte, og for å sikre dette må det utvikles integrsjonsarkitektur som støtter så vel funksjonelle som ikke-funksjonelle krav. For levedyktighet må tjenstene som utvikles harmonisere med informasjonsarkitektur slik at f.eks domenetjenestene som tilbys har en hensiktsmessig avgrensning og oppbygging i forhold til informasjonsdomener. For at løsninger det etableres integrasjoner og tjenester på basis av skal opprettholde forventet tjenestenivå og kvalitet, og IKT Drift skal kunne følge opp status og feilhåndtere integrasjoner, må integrasjonsarkitekturen bygge på prinsipper fra driftsarkitekturen. Det er derfor viktig at de som bidrar til å utvikle Integrasjonsarkitektur har en bred erfaring og forståelse for flere arkitekturområder.

Sikkerhetsarkitektur

I vår moderne hverdag av sammenkoblede, tjenesteorienterte, 24/7-systemer er det stadig vanskeligere å holde kontroll på sikkerheten. Hvordan vet jeg at ingen uvedkommende får tilgang til sensitiv informasjon? Hvordan kan jeg vite at informasjon jeg får fra mine systemer faktisk er de som ble registrert og at de ikke er endret uautorisert? Hva kan jeg gjøre for å sikre at tjenester som medarbeidere, partnere, kunder, publikum og offentlige instanser trenger faktisk er tilgjengelig når de trenger dem?

Arkitekturforvaltning

En arkitektur uten forvaltning er like verdiløs som en forvaltning uten arkitektur, sies det. Og skal man være i stand til å forvalte noe på en god måte, er det nødvendig å bli enige om hvordan det skal gjøres, hvilke prosesser man skal benytte og hvem som har ansvar og myndighet til å ta beslutninger.

Arkitekturforvaltning handler om å ha kontroll på arkitekturen. Definere prosesser, ansvar og myndighet og å følge opp at arkitekturen er i henhold til de målbilder og prinsipper man har blitt enige om, og ikke minst at de løsningene man tar frem fungerer slik man forventer.

Enhver virksomhet burde kunne svare på noen sentrale spørsmål:
  • Hvem driver vi arkitekturforvaltning for, og hva er målet vårt?
  • Hvilke prosesser har vi for arkitekturforvaltning, og hvilke roller er involvert? 
  • Hvem kan ta hvilke beslutninger, og er det noen som skal høres før beslutning fattes? 
  • Hvilke prinsipper, føringer og modeller jobber vi etter, og hvilke avtaleverk styrer arbeidet vårt? 
  • Hvordan sikrer vi at IT-porteføljen som helhet støtter virksomhetens behov best mulig? 
  • Hvordan måler vi hvor flinke vi er på arkitekturområdet?

Informasjonsarkitektur

Informasjon er blant virksomhetens viktigste verdier. Korrekt, sikker og kostnadseffektiv håndtering av informasjonen, enten den er strukturert eller ustrukturert, er kritisk for at virksomheten skal kunne oppnå strategiske og operative mål.

Acando jobber med informasjon både fra arkitektur- og løsningsperspektiv. Sett fra et arkitekturperspektiv, jobber vi med virksomhetens begrepsapparat, forretningssidens fagmessige informasjonsobjekter (behov), IKT-sidens realisering av/representasjon informasjonsobjekter (for data og metadata) og fysisk representasjon og bruk av dem. Det er viktig med sporbarhet mellom de ulike delene av informasjonsarkitekturen, og til andre deler av arkitekturen. Eksempelvis til prosesser, tjenester, sikkerhet, mastring m.m.

Fra et løsningsperspektiv inkl. implementering, jobber vi med helhetlig informasjonsforvaltning, deling og/eller samhandling av både ustrukturert og strukturert informasjon, inkludert metadata og sikkerhet.

Migreringsstrategier

Alt for mange arkitekturer lages uten migreringsstrategier. «Tegninger» av en fremtid som aldri vil nås. Når Acando jobber med arkitektur avsluttes aldri arbeidet med målbilder, vi setter også opp migreringsstrategiene.

Arkitektur handler om å lage målbilder for fremtidig ønsket IKT posisjon gitt interne og eksterne føringer. Dette gjøres gjerne langs flere dimensjoner, mest vanlig; funksjonelt (system- og tjenesteinndeling), informasjon (modeller og begreper) og teknisk (infrastruktur). Arkitekturen peker ut retning for ønsket utvikling. De tegnede målbildene vil kun sjelden nås, årsaken er at randbetingelser, omgivelser og prioriteringer endres underveis. Dermed vil nye reviderte målbilder utvikles.

Migreringsstrategiene forteller noe om hvordan man skal bevege seg i retning av målene. Altså hvilke mellomsteg som må tas og hvordan disse ser ut og hva de består av, gjerne langs de samme dimensjonene som arkitekturen er beskrevet. Migreringsstrategier og -løsninger er grunnlaget for investeringsanmodninger og kalkyler, og dermed selve substansen i arkitekturen.